Blogg
Når systemet henger igjen i gamle metoder
Samfunnet har endret seg drastisk. Derfor har jeg undret meg over hvorfor samfunnet tviholder på gammeldagse metoder i møte med mennesker. Metodene finnes. Men de prioriteres ikke. Eller handler det om noe annet, som total kontroll der det finnes andre metoder?
Noe av det vanskeligste har vært mangelen på anerkjennelse. Å ikke ha noe sted å oppsøke der opplevelsen blir sett på som et reelt traume og i mitt tilfelle, der det opplevdes som et reelt overgrep. Når noe ikke anses som viktig nok til å prate om, ender det med stillhet. Det tomrommet gjør noe med mennesker.
Da mine PTSD symptomer var på sitt verste, lurte jeg på hvem jeg kunne kontakte. Jeg tok meg mot til å ringe et støttesenter for mennesker som har vært utsatt for overgrep, noe som tok mye fra meg å gjøre. Jeg ble møtt av en kvinne som sa: da må du kontakte noen andre. For jeg falt utenfor de rammene. Hvem står igjen da?
Jeg la merke til et hull i systemet. Å be om støtte og behandling igjen innenfor det samme systemet som forårsaket skaden, uten at det finnes et tilbud for denne typen traumer som de påfører, oppleves svært krevende. Jeg føler meg splittet.
Jeg var ikke farlig. Jeg ringte politiet i håp om hjelp.
Burde ikke nettopp det gitt meg mer beskyttelse, ikke mindre?
Hva hadde det gjort med deg? Eller om noen du bryr deg om velger å unngå å søke hjelp i en krise da det kan føles som gambling med tanke på hvem man møter på?
Sakene som er lenket til nedenfor viser at problemet ikke handler om enkeltpersoner, men om rutiner som fortsatt aksepteres og forsvares, og det var innenfor dette systemet jeg selv ble møtt. Det skjedde med meg som ble utsatt for ran og ringte i håp om hjelp. Det skjer med barn. Det skjer på fødestuer. Det skjer med mennesker i kriser og mer.
Skjer det med meg, kan det skje med deg.
Dokumenterte saker:
Norge: Sivilombudet har dokumentert at ungdom i sikkerhetscelle ble lagt naken på betonggulv i opptil 14 timer. Les mer her.
Norge, Bergen fengsel: innsatte ble rutinemessig nakenvisitert, blant annet tvunget til å sitte naken på huk og fjerne tampong foran betjenter, og utsatt for nedverdigende kommentarer om kropp og kjønnsorgan. Les mer her.
Norge: Nakenvisitert under fotballkamp. Les mer her.
Norge: Sivilombudet har tidligere kritisert Haukeland universitetssykehus for bruk av nakenvisitasjon i psykiatrien som krenkende. Les mer her.
Norge, Sørlandet sykehus: Sivilombudet dokumenterer at en pasient var fastspent i belteseng i 18 timer med et brudd i hånda, Pasienten fortalte både før og etter belteleggingen at han hadde vondt. I et annet tilfelle var en agitert og redd pasient beltelagt uten noe klær på underkroppen, uten at det var journalført hvorfor eller om det ble gjort noe for å avhjelpe situasjonen. Les mer her.
Norge, Trandum Utlendingsinternat: Et fengsel for ikke kriminelle (2015): Nedverdigende nakenvisitasjon, der både kropp og underliv inspiseres ved at de bøyer seg over et speil. En historie om overgrep og skandaler. Skrevet av Maria Wasvik. Les mer her.
Norge, Trandum Utlendingsinternat (2025): Urovekkende mye av den kritikken som ble avdekket i 2015, er like relevant i dag. I 2023 ble staten dømt i lagmannsretten for menneskerettighetsbrudd, etter at en tidligere internert på Trandum gikk til sivilt søksmål. En kvinne fra Etiopia, som var internert i 2019, klaget på å ha blitt kroppsvisitert 23 ganger. Skrevet av Maria Wasvik. Les mer her.
Fødselsomsorgen er blitt et sted hvor overgrep omtales «en beklagelig opplevelse» som «føles leit» eller «ikke sto til forventningene». Normaliseringen er skremmende. Les mer her.
Storbritannia: En 15 år gammel jente med autisme ble klippet av undertøyet samtidig som hun hadde menstrasjon, av politiet. Hendelsen fikk alvorlige konsekvenser for jentas psykiske helse, og hun gjorde senere et selvmordsforsøk. Familien har i ettertid reist sivilt søksmål mot politiet. Les mer her.
Storbritannia: En jente som ble nakenvisitert da hun var 15 år av to politi betjenter har sagt at hun ikke vet om hun "kommer til å føle seg normal igjen". "Politi gikk inn på skolen, hvor jeg skulle føle meg trygg, tok meg bort fra menneskene som skulle beskytte meg og kledde meg naken mens jeg hadde mensen. Jeg kan ikke gå en eneste dag uten å ville skrike, rope, gråte eller bare gi opp." Les mer her.
Storbritannia: En 16 år gammel gutt med autisme ble fullstendig nakenvisitert under en psykisk krise, da mor til gutten ringte i håp om hjelp fra politi. Les mer her.
Australia: En mann med autisme har beskrevet å ha blitt fullstendig nakenvisitert av politi på en musikkfestival. Ifølge han skjedde dette utelukkende på bakgrunn av hans autistiske trekk. Dette er ikke dokumentert, men med hans egne ord. Les mer her.
Australia: En kvinne som ble utsatt for ulovlig nakenvisitasjon av politi på en musikkfestival i 2018, har blitt tilkjent minst $93 000 i erstatning, i en dom som kan føre til at tusenvis av andre også får erstatning. Les mer her.
Poenget mitt er ikke å skape frykt eller mistillit til systemet. Det handler om å løfte frem et reelt problem, en prosedyre som de sier, eller som min kropp sier, overgrep.
Hvis vi ikke tør å snakke om det, vil heller ingenting endre seg. Når inngripende og krenkende prosedyrer fortsatt er lovlige og forsvares, også i møte med mennesker i krise som samarbeider og ringer i håp om hjelp, må vi tørre å stille spørsmål ved om systemet faktisk ivaretar dem det er ment å beskytte.
Dette handler om rutiner og praksiser som skjer alt for ofte. Nettopp fordi mennesker er stille. Slik jeg var.
Og derfor angår det oss alle.
Har du opplevd kroppsvisitasjon i psykiatri, fengsel eller annen offentlig instutisjon, og det har hatt psykiske konsekvenser eller opplevdes krenkende?
Finn ulike klage instanser her.
Ved alle de offentlige institusjonene kan man klage til Sivilombudet.