Blogg

Eksempel fra Sverige, Storbritannia og USA som illustrerer hvordan systemer bruker språk som “omsorg” og “sikkerhet” for å rettferdiggjøre handlinger som i realiteten er overgrep og systemisk mishandling.

Sverige, Storbritannia og USA har startet med å benytte et system kalt Oxevision, hvor pasienter blir overvåket med kamera døgnet rundt fra sykehussengene sine. Noen ganger uten at pasientene er klar over det, uten reelt samtykke.

Bilde brukt fra: Stopoxevision.com

Tenk deg å ligge på et sykehusrom hvor du skal føle deg trygg. Du er sårbar, utslitt og håper på å oppleve ro og trygghet. Etter noen dager oppdager du at du blir sett på gjennom et kamera, av de som påstår de er der for å beskytte deg.

Kontroll og systemisk mishandling, pakket inn i ord som trygghet.

En pasient beskrev hvordan hun følte seg ydmyket, forvirret og redd da hun oppdaget kameraet først etter noen dager. Hun visste ikke om hun hadde vært naken foran kameraet, eller om hun hadde blitt sett i private øyeblikk. Da hun forsøkte å dekke til kameraet, ble hun avvist. “Det er policy,” sa de.

Hun endte opp med å spise måltidene sine ved toalettet og flyttet madrassen sin til baderomsgulvet for å unngå å bli filmet.

En annen pasient i et system kalt “Care Protect” som benyttes på noen private sykehus og omsorgsinstitusjoner i Storbritannia, fortalte at hun ble nektet å dekke til kameraet, til tross for at hun uttrykte sterk angst og ubehag. Hun ble fortalt at hun “ikke hadde noe valg”. Dette skapte konstant stress og frykt, og påførte både fysiske og psykiske skader. Hun begynte å sove på baderomsgulvet og utviklet traumer hun fortsatt bærer med seg.

Disse eksemplene viser hvordan systemer som skal hjelpe, kan pakke overgrep inn i ord som “omsorg” og “sikkerhet”. Og videoopptakene? Mange sitter igjen med en konstant frykt: Hva om det finnes lagrede opptak et eller flere steder? Hvor er det lagret? Hvem har tilgang? Kan det misbrukes? Kan det havne på dark web?

Denne frykten er en reell konsekvens som kan følge pasienter for resten av livet, og for mange kan dette resultere i PTSD. Det som skulle vært et trygt sted, forvandles til et mareritt.

Selv om slike systemer ikke brukes i Norge, er det slik at systemer og rutiner stadig endres.

Det som er skandale i dag, kan bli akseptert i morgen. Og det som er akseptert i dag, kan være en skandale i morgen. Poenget er at kroppen vet: overgrep forblir overgrep, uavhengig av hvordan systemet prøver å ramme det inn i ord som trygghet og sikkerhet. Systemer kan endre seg, men kroppen og nervesystemet glemmer ikke.

Språk kan være et kraftig verktøy for å skjule overgrep. Ord som “omsorg,” “sikkerhet” og “beskyttelse” kan lett pakkes inn i handlinger som faktisk er maktmisbruk og systemisk mishandling. Når overgrep blir forklart som “rutiner” eller “nødvendig, blir virkeligheten forvrengt. Det er språklig manipulasjon, en måte å frata mennesker muligheten til å sette ord på sin egen virkelighet, og en måte å gjøre overgrepene mer akseptable for omgivelsene.

Tenk deg at du som en helt frisk person blir lagt inn på et sted der all menneskeverdighet gradvis blir tatt fra deg.

Ved ankomst blir du bedt om å kle av deg. Kroppen din skal visiteres. Kanskje mot din vilje.

Du får ikke noe privatliv.

På rommet ditt er det et kamera som overvåker deg døgnet rundt. Hver bevegelse kan potensielt bli sett av noen andre. Du vet ikke hvem som ser, eller når.

Hvis du er på toalettet i mer enn to minutter, varsler “Care Protect” systemet helsepersonell. Flere helsepersonell haster seg inn til deg.

I Norge er det også enkelte pasienter som er på 1:1 observasjon, der de verken får noen form for privat liv, verken på toalett eller i dusj. Noen beskriver å bli sett på og observert, døgnet rundt.

Du er aldri helt alene.

Innenfor disse veggene har du ofte ingen stemme. Hvis du prøver å forklare hvordan dette oppleves, blir reaksjonen ofte den samme:

Problemet er ikke systemet.

Problemet er deg.

Det er slik mange pasienter beskriver opplevelsen av å bli overvåket gjennom systemer som presenteres som trygghet og sikkerhet.

Men for kroppen oppleves det annerledes.

For kroppen oppleves det som tap av kontroll.

Som ydmykelse.

Som konstant overvåkning.

Som frykt.

Og når et menneske lever i en slik tilstand over tid, selv i kort tid, setter det spor. Ikke bare i tankene, men det setter seg dypt i nervesystemet.

Når selv en person med god mental helse mest sannsynlig vil bli nedbrutt av et slikt opphold, hvordan tenker man det skal hjelpe noen som allerede er nedbrutt?

Hva kan slike opplevelser føre til?

Mange beskriver konsekvenser som: konstant stress og uro, søvnproblemer, sterk følelse av skam eller maktesløshet, mistillit til systemet og PTSD.

Det som skulle være et trygt sted, kan i stedet bli et sted kroppen forbinder med fare.

Dette er ikke bare ubehag, det er systemisk mishandling.

Når systemer beskytter seg selv

Et av de mest smertefulle aspektene mange beskriver, er at når de prøver å fortelle hva som skjer, blir de ikke trodd.

Eller de blir forklart at dette bare er rutiner.

At det er nødvendig.

At det er for deres egen sikkerhet.

Men kroppen opplever ikke rutiner.

Den opplever makt, kontroll, overgrep og overvåkning.

Jeg har erfart at mishandling skjer der man minst forventer det, og av personer man minst forventer det av.

Kilder:

Stopoxevision.com -“There was an Oxevision device on the ceiling in the corner of the room that I hadn’t noticed. I felt humiliated to realise staff had been watching me.” Les mer.

Stopoxevision.com - “If I had been in the bathroom for more than two minutes, “Care Protect” would phone the ward and inform them, and several staff would rush in. I still feel anxious at times when using the bathroom in my own home due to the trauma caused by the "Care Protect" system.”Les mer.

Relevante saker:

Et NHS foretak brukte over 2,4 millioner pund på et kontroversielt overvåkingssystem som filmer sårbare innlagte pasienter døgnet rundt. Les mer.

Asylum Magazine, sammen med kampanjegruppen Stop Oxevision: De siste 18 månedene har de kjempet mot bruken av Oxevision, en videobasert overvåkingsteknologi som i økende grad brukes på psykiatriske sykehus i England, Sverige og USA. Les mer.

Undercover med skjult kamera på psykiatrisk sykehus: Brutal mishandling av pasienter. Les mer.

Cynthia Vinney: The Psychology of Dehumanization. Les mer.

Ella Verinder: Psykiatriske sykehus traumatiserer pasientene deres. Les mer.