Blogg
Fra ketaminbehandling til Marina Abramovićs workshop
Viktig merknad:
Jeg deler ikke dette som råd.
Ikke som anbefaling.
Noen erfaringer er ikke ment for alle. Noen kan være direkte uegnet og skadelige, særlig for mennesker med visse traumer eller utfordringer knyttet til kontroll, kropp eller mat. Slike prosesser bør aldri romantiseres. De krever frivillighet, samtykke og trygghet. Noen ganger bør de ikke gjøres i det hele tatt.
Dette er min vei. Ikke en løsning.
Noe jeg ikke kunne ignorere
Jeg har vært i ketaminbehandling en gang. Flere økter, men kun en skilte seg ut og ga varig effekt.
Medikamentet ble satt direkte i muskel. Intensiteten var ekstrem. Jeg forsto raskt at selv en liten negativ tanke kunne sende meg rett inn i en spiral uten bunn. Kroppen tok over. Pusten og det å være nødt til å gi slipp fikk ny betydning.
I ettertid beskrev jeg medikamentet som en slags “cheat code”, et glimt av en tilstand mange beskriver etter lang tids meditasjon. En klarhet jeg aldri har hatt tålmodighet til å oppsøke på egen hånd. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi hverdagen vår er bygget for konstant stimuli og flukt fra oss selv.
Umiddelbart trukket mot Marina Abramović
Marina Abramović er en av verdens mest kjente performancekunstnere. Hun har blant annet trent artister som Lady Gaga ved sine metoder. Mange kjenner henne fra “The Artist Is Present” (2010). Abramović satt stille i 8 timer om dagen i flere måneder, og gjennom øyekontakt med publikum tvinger hun både seg selv og andre til å oppleve stillhet, nærvær og emosjonell kontakt.
Bilde tatt av Scott Ruddi.
Da jeg senere kom over Marina Abramović og metoden “Cleaning the House”, kjente jeg igjen noe umiddelbart.
Ikke kunst.
Ikke terapi.
Men en radikal fjerning av flukt fra seg selv. For å få mer klarhet etter alt av ytre stimuli er fjernet.
I workshopen fratas deltakerne ytre stimuli, gjennom en fem dagers periode:
ingen telefon, ingen elektronikk, ingen snakking, ingen mat. Øvelsene forklares ikke på forhånd. Varighet er ukjent. Noen ganger bind for øynene. Noen ganger nakenhet. Bevisst ubehag, uten lindring.
Hensikten er ikke å presse frem innsikt, men å fjerne alle strategier for å unngå det som ligger under.
Før jeg deltar
Jeg foretrekker somatiske og helhetlige terapiformer som ser mennesket som en helhet, ikke bare symptomer eller diagnoser. Derfor har jeg valgt å starte i terapi til en gestalt psykoterapeut før og etter workshopen, slik at jeg har et trygt sted for forberedelse og bearbeide det som skjer i etterkant.
Langvarig lavintens press
“Cleaning the House” handler ikke om sjokk.
Det handler om varighet.
Time etter time. Dag etter dag.
Uten distraksjon.
Distraksjonsstrategier kan etter hvert slutte å fungere, og man blir igjen med seg selv og det som ligger under, slik jeg har erfart under ketaminbehandling.
Vi lever gjennom fortellinger:
hvem jeg er, hva som har skjedd, hva det betyr.
I “Cleaning the House” får du ikke fortelle historien din. Når narrativet ikke får næring, mister tankene kraft. Identiteter løsner.
Det kan være ubehagelig.
Mye som har vært fortrykt kan komme opp.
Når kroppen slipper det som har vært holdt
Heling ser sjelden rolig og vakkert ut. Ofte er den brutal.
Når flukt ikke lenger er mulig, klarer ikke kroppen å holde på det som har vært lagret. Følelser kan komme plutselig og brutalt. Det betyr ikke at noe er galt. Det kan bety at noe endelig får komme frem.
Derfor er rammen avgjørende. For meg er det viktig uten korrigering, vurdering eller patologisering. Derfor er det for meg en trygghet at metodene føres av kunstnere, der følelser er akseptabelt. Et klinisk rom hadde for meg føltes som psykisk tortur. Detner for meg forbundet med tvang, korrigering og krenkelser.
Noen vil kanskje lure på hvordan jeg kan gå gjennom en slik opplevelse når jeg har traumer knyttet til kontroll. For meg er det to helt ulike ting. Tidligere var ikke samtykke til stede.
Hvorfor jeg tror dette er nødvendig for meg
For mennesker som har opplevd langvarige og komplekse traumer fra tidlig alder, bygger hjernen opp forsvarsmekanismer for å beskytte seg: stenge ute, distrahere, unngå følelser som er for smertefulle. Min hjerne har blitt mester på dette. Jeg unngår, og jeg husker nesten ikke fortiden, verken barndom eller tenårene, eller selv hva jeg gjorde dagen før.
Metoder som “Cleaning the House” kan utfordre disse forsvarsmekanismene. Når fluktstrategier ikke lenger fungerer, kan minner og følelser som har vært undertrykt komme opp, kanskje plutselig og brutalt. Det er skummelt, men det betyr også at noe kan begynne å løsne, gamle mønstre kan brytes, og man kanskje kan få mer klarhet og være mer tilstede. I andre tilfeller kan dette forsterke dissosiasjon hos enkelte mennesker. En risiko jeg er villig til å ta for meg selv.
Det er slitsomt å konstant unngå seg selv. Det føles som om hjernen alltid jobber mot deg, og selv små ting, som å fokusere på en enkel samtale kan være anstrengende. For hjernen er alltid på “flukt”. Alt tar ekstra energi. Nå får tiden vise om hennes metode kan ha en effekt.
Tryggere alternativer for selvutforskning
For de som ønsker å oppleve å være mer koblet til kroppen ved ved å fjerne ytre stimuli gjennom stillhet og teknologi, kan Vipassana være et tryggere alternativ. Der mediterer du i flere dager i full stillhet, uten distraksjoner. Det er en intenst og mentalt krevende prosess, men det innebærer ikke fysiske øvelser eller ekstreme utfordringer.
Selv om de fleste kan dra nytte av Vipassana kurs, er det ikke et alternativ til medisinsk eller psykiatrisk behandling, og de anbefaler det ikke til personer med alvorlige mentale forstyrrelser.
Å stå i arbeid
Jeg har en jobb der jeg vet jeg kan gi så mye mer av meg selv. Det er ikke noe mer jeg ønsker enn å legge alt i mitt arbeid. Disiplin og fokus er avgjørende, men mentale blokkeringer står i veien. Det er vanskelig, fordi jeg vet at kapasiteten ligger i meg. Jeg er spent på om workshopen kan gi mer fokus i forhold til arbeid.
Jeg vet at en workshop alene ikke vil løse alt, derfor starter jeg samtidig i gestaltterapi.
Til andre
Til deg som ikke er i stand til å jobbe: Jeg vet at det ikke handler om latskap. Det er reelt. Ofte usynlig. Og langt mer krevende enn det ser ut som utenfra.
Dette er ikke en løsning for alle.
Poenget med metoden er ikke å fikse deg.
Ikke å forbedre deg.
Det er å skape et rom der du ikke kan flykte fra deg selv, og heller ikke blir stoppet når du møter det som kommer.
Ketaminbehandling ga meg et glimt av en slik tilstand. “Cleaning the House” ser ut til å skape noe lignende tilstand, men uten kjemi, gjennom stillhet, tid og fravær av flukt.
Det kan gå to veier. Samme som det jeg følte under ketaminbehandling, der jeg følte på ekstremt psykologisk press. Jeg er allerede kjent med hvordan hjernen kan begynne å jobbe under press.
For de som ønsker å vite mer om Marina Abramović og metodene hennes, kan boken: “Walk Through Walls” kjøpes her. / Lydbok
Del to kommer etter fullført workshop.
For de som ønsker å lese om en annen persons opplevelse av workshopen: Les her.
