Andres historier
Historiene på denne siden er personlige erfaringer fortalt av menneskene selv og publisert med deres samtykke. Tekstene er bevart slik personene selv har formulert dem, for å bevare deres egen stemme, opplevelse og beskrivelse av det de har vært gjennom. Innholdet uttrykker personlige erfaringer og opplevelser sett fra den enkeltes perspektiv.
Livet bak vegger ingen ser
Jeg har levd gjennom mye og alt for mye krenkelser og nakenvisitasjoner. Ting noen aldri burde være nødt til å leve med. Jeg har vært innelåst 19-23 av 24 timer i en periode på litt over 2,5 år i fengsel. I den perioden opplevde jeg over 100 nakenvisitasjoner og flere av de med direkte søk i kroppens hulrom. Det gjør i dag at jeg sliter med å dusje i felles dusjer med mine barn på badeland. Det gjør også at jeg sliter med kroppen min og nærhet.
Min desidert verste erfaring var etter julaften og besøk av min daværende kjæreste som søkte om og fikk klarert å ta med pepperkaker hun hadde bakt. Etter besøket på besøksrommet i fengsel ble jeg ført inn på en «holding celle» altså et sterkt opplyst kamera overvåket rom, uten toalett med bare en tynn madrass på gulvet som vaktene fjernet samtidig som de krevde at jeg fjernet alt av bekledning. De skulle kontrollere om min kjæreste hadde smuglet noe inn. Selv om alt hun hadde med seg inn ble gjennomlyst og hun ble visitert på vei inn. Da jeg motsatte meg hulromsvistitasjon, ble jeg holdt naken inne på dette rommet til kroppen måtte gjøre sitt nødvendige.
Jeg lå naken på magen i et betong rom i 4-5 timer natt til 1. juledag fordi jeg mottok mat på besøksrommet.
Ved skifte fra avdeling, etter lufting, etter frigang til butikk eller skole og jobb hadde kriminalomsorgen hjemmel til når som helst å ta av meg klærne og rote rundt i munn eller rektum. Til og med etter en flytur med rutefly i selskap med to betjenter og jeg hadde håndjern på, selv da ble det utført nakenvisitasjon av meg ved ankomst til nytt fengsel. Det er for meg et klart tegn på sosial kontroll, nedverdigelse og trakassering.
Jeg er i dag i 40 årene, hardt arbeidende og har flere barn, men ingen venner da jeg ikke stoler på noen. Ingen sosial krets da jeg ikke orker, klarer eller makter å forholde meg til noen andre enn meg selv. Jeg har nok med å takle mitt eget selskap.
- Mann, 40 årene
